Et spørsmål jeg får ofte om dagen er; Gleder du deg til å begynne på ny skole, alså vgs? Helt ærlig så har jeg ingen aning om jeg gruer eller gleder meg. Det er sikkert både mye positivt og negativt. Det mest skummle er ny skole, uten mine kjæreste, søteste beste venner. Det blir sykt rart å komme "helt alene". Nesten ingen kjenner deg, men gjør seg opp et førsteinntrykk. Hvordan skal man få førsteinntrykket til å bli bra? Hva om det ikke hjelper "å bare være seg selv"? Men det er det man må prøve på. Å være seg selv, så godt man kan. Hva hvis man ikke vet hvem "du selv er"? Jo, da må du finne det ut. På en eller annen måte. Hvis folk ikke liker deg for den du er, er de ikke verdt tiden din. Men hva hvis du blir helt alene? Skal man da forandre på seg? Gjøre slik at folk liker deg. Slik at folk liker deg for den du "ikke er", på en eller annen måte.
Uansett skal det bli spennende med nye ting. Nytt miljø, ny læring, nye mennesker, nytt, nytt, nytt! Og skolen vil komme uansett om jeg gruer eller gleder meg. Så spiller det egentlig noen rolle? Om jeg gleder meg som en gal, eller grur meg? Nei, det gjør egentlig ikke det. Det samme vil nok skje uansett. Derfor prøver jeg å "ikke bry meg", eller ikke tenke så mye på det. Gruglede meg. Det er vel greit. Er det ikke?

Kommer til å savne denne herlige gjengen!
Skal du begynne på vgs?
kisses ;*